Staten møtte kraftig motbør i EFTA-domstolen
Høringen 16. oktober viser at den norske regjering står alene om å mene at privat fortjeneste og skatteinntekter er overordnede samfunnsinteresser som kan legitimere forurensning av Førdefjorden.
Tor Bjarne Christensen– It can’t be a case of money talks (…) Profitability is not an issue for overriding public interest, sa Lorna Armati, jurist i EU-kommisjonen i sitt innlegg til EFTA-domstolen i dag.
– Hvis staten hadde fulgt reglene i vanndirektivet, kunne tillatelsen til dumping av 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden aldri blitt gitt. Det kom veldig tydelig fram i dagens høring i EFTA-domstolen, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Da staten ga sine tillatelser til gruveselskapet Nordic Mining, var hovedgrunnen hensynet til fremtidige inntekter for aksjonærer og ansatte, samt skatteinntekter til det offentlige.
– Både EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) støttet vårt syn. Her er den norske staten på kollisjonskurs med den gjengse tolkningen av denne viktige miljøloven, vannrammedirektivet, sier Gulowsen.
– Etter dagens høring i EFTA-domstolen har vi blitt enda mer optimistiske. Vi har et godt håp om at EFTA-domstolen vil støtte vårt syn, og da blir sjansen til å vinne gjennom når saken kommer til lagmannsretten mye bedre, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, nestleder i Natur og Ungdom.
Dagens behandling av stridsspørsmålet i Fjordsøksmålet i EFTA-domstolen viste tydelig uenigheten mellom den norske staten på den ene siden og EU-kommisjonen, ESAs tolkning og miljøorganisasjonene på den andre.
I tillatelsen til dumping av gruveavfall i Førdefjorden angir staten hensynet til privat fortjeneste og skatteinntekter som en overordnet samfunnsinteresse som kan legitimere forurensning av fjorden. I dagens høring fikk staten sterk motbør fra EU-kommisjonen og ESA.
– Det later til at regjeringsadvokaten skjønte at dette argumentet var svakt, for de forsøkte å oppkonstruere en annen begrunnelse i dagens høring, sier Gulowsen.
Regjeringsavdokaten hevdet blant annet at etablering av gruva var nødvendig for å styrke sysselsettingen lokalt og at utvinning av rutil var viktig for å sikre Europa tilgang på kritiske mineraler, og at dette i seg selv kan regnes som overordnede samfunnshensyn.
Dette ble kontant avvist av EU-kommisjonen.
– Coming up with a good story afterwards is not sufficient, sa Armati fra EU-kommisjonen.
EU-kommisjonen var imidlertid tydelig på at tilgang til kritiske mineraler kan utgjøre en overordnet samfunnsinteresse. Dette må i avgjøres fra sak til sak og gjennom en grundig prosess – ikke slik regjeringsadvokaten nå forsøker ved å komme med denne begrunnelsen mange år etter at tillatelsene er gitt.
Miljøorganisasjonenes advokat Amund Noss påpekte i sitt innlegg at det ikke ser ut til å stemme at rutilen fra Nordic Minings gruve skal brukes til produksjon av titanmetall, som står på på EUs liste over kritiske mineraler. Det er aller meste brukes til fremstilling av hvitt fargestoff.
Innlegget Staten møtte kraftig motbør i EFTA-domstolen dukket først opp på Fjordsøksmålet.